Storhandel

Litt av tiden her nede går med til shopping og siden vi jobber på en sjømannskirke som kan ha tusen besøkende innom på en dag drar man av og til på storhandel på et sted som heter Cash Diplo, litt sånn Smartclub aktig. Du får det meste men i store pakker.


Nå har ikke jeg hatt så mange besøk i leiligheten min enda, faktisk har bare Marit og noen teloperatører foreløpig vært her, men likevell tok Marit og jeg med oss handlekortet og de fantastisk stygge men kjekke trillevognene (som alle har her) fra jobben og dro til denne butikken for å gjøre innkjøp til oss selv, for det er litt billigere her også. Også var det jo litt gøy å gå i hyllene i den store hallen og kikke. Så det bli litt av vært både nyttig og unyttig, bl.a et brett med cola.

Nesten spansk

Her i Spania tar ting glitt tid og skal man ordne noen papirer eller lignende bør hele dagen settes av eller kanskje flere dager. På Gran Canaria kan alle som har adresse her få noe som heter "residensia", det gjør at man blant annet kan fly billigere til andre steder i Spania, og skal man inn i ulike parker er det også billigere. Så det er altså mange grunner til å skaffe seg dette papiret, dette store grønne papiret med et nummer på.

Derfor dro Marit og jeg til rådhuset her i Arguineguin for å starte prosessen, og det gikk egentlig ganske bra. Det var ikke lang kø og dama vi snakket med var hyggelig, hun tilbudte meg faktisk en jobb som resepsjonist på et hotell, men jeg takket høflig nei og sa jeg alledere hadde en jobb. Men det skulle vise seg at vi måtte innom flere steder for å få papiret i orden. Etter rådhusturen måtte vi dra til polizia national i San Fernando(en naboby), der fikk vi et nytt papir som vi deretter måtte ta med oss til banken for å betal 19,18 Euro og så måtte vi tilbake til politiet for å få et stempel og de en kvittering fra oss og til slutt bar det nok en gang innom rådhuset for å endelig få "O store grønne papir". Og vi fikk det til slutt etter fem stoppesteder. En annen morsom ting er jo at banken der vi skulle betale de 19,18 euroene bare tok imot penger før ti og delte ut penger etter ti, så det var fint at vi tilfeldigvis var i banken ti på ti, ellers kunne dette fort tatt tre dager.
Men for å se lyst på det fikk vi jo sett litt mer av området vi bor i og jeg skjønner nå mer hvorfor vi ikke har fått internett hjemme enda selv etter en måndte her. Så ting tar tid, vi bor tross alt på det Afrikanske kontinent.

Barcelona

Siden sist har jeg rukket å reise en tur til Barcelona med tre gode venninner fra Oslo. Selv om det ikke var så lenge siden vi så hverandre var det veldig hyggelig. Ellers var jo det store høydepunktet Coldplay konserten.


Barcelona var en fantastisk by med det meste. En sjarmerende gamleby med mange koselige spisesteder, noe som er viktig på tur, mange gode shoppingmuligheter som ble godt benyttet og sist men ikke minst kort vei til stranda. Nå hadde jo ikke jeg det største behovet for strandliv, men det er alltid deilig å slappe av litt i sola. Så det ble mye av alt dette og også noen museumsbesøk, men vi har spart noen muser så vi kan reise tilbake senere, for byen er virkelig verdt et besøk til.
En annen stor begivenhet var besøk på Camp Nou, Barcelonas hjemmebane. En utrolig fin og stooor stadion.

Vi prøvde den siste kvelden å finne ut tre på topp begivenheter men det var ikke lett, likevell tror jeg for min del at de mange tapasmåltidenen, Sagdrada de Familia og selvfølgelig Coldplay kommer på delt førsteplass. Spesielt lørdagskveld var en fantastisk bra kveld helt til vi fikk oppleve det Barcelona er mest beryktede for utenom alle de flotte severdighetene, nemlig vesketyveri. Så da var det bare å ringe å sperre kort og telefon og belage seg på noen timer på politistasjonen dagen etter. Utrolig kjipt, men vi kom oss gjennom det også og det kunne jo skjedd værre ting. Alle var uansett enige om at det hadde vært en bra tur.

Mai Britt og meg på vei ned fra toppen av Sagrada de Familia.

Her er Anne og Randi på taket til der Gaudi bodde for lenge siden.


Under ser dere Camp Nou, og der fikk vi også se en film om stadion og klubben.



Mer av Gaudis tak og et velfortjent bad i Mai Britts kamerats hotellbasseng som var i Barcelona samtidig med oss.