Nesten spansk

Her i Spania tar ting glitt tid og skal man ordne noen papirer eller lignende bør hele dagen settes av eller kanskje flere dager. På Gran Canaria kan alle som har adresse her få noe som heter "residensia", det gjør at man blant annet kan fly billigere til andre steder i Spania, og skal man inn i ulike parker er det også billigere. Så det er altså mange grunner til å skaffe seg dette papiret, dette store grønne papiret med et nummer på.

Derfor dro Marit og jeg til rådhuset her i Arguineguin for å starte prosessen, og det gikk egentlig ganske bra. Det var ikke lang kø og dama vi snakket med var hyggelig, hun tilbudte meg faktisk en jobb som resepsjonist på et hotell, men jeg takket høflig nei og sa jeg alledere hadde en jobb. Men det skulle vise seg at vi måtte innom flere steder for å få papiret i orden. Etter rådhusturen måtte vi dra til polizia national i San Fernando(en naboby), der fikk vi et nytt papir som vi deretter måtte ta med oss til banken for å betal 19,18 Euro og så måtte vi tilbake til politiet for å få et stempel og de en kvittering fra oss og til slutt bar det nok en gang innom rådhuset for å endelig få "O store grønne papir". Og vi fikk det til slutt etter fem stoppesteder. En annen morsom ting er jo at banken der vi skulle betale de 19,18 euroene bare tok imot penger før ti og delte ut penger etter ti, så det var fint at vi tilfeldigvis var i banken ti på ti, ellers kunne dette fort tatt tre dager.
Men for å se lyst på det fikk vi jo sett litt mer av området vi bor i og jeg skjønner nå mer hvorfor vi ikke har fått internett hjemme enda selv etter en måndte her. Så ting tar tid, vi bor tross alt på det Afrikanske kontinent.