fredag 6. november 2009

Mat en viktig del av livet!

Mat er jo en viktig del av livet, også her på Gran Canaria. Målet er jo å lage mest mulig god og sunn mat hjemme, men jeg må innrømme at det er både godt og lettvindt å kjøpe mat på diverse restauranter, og som oftes er det godt men ikke alltid.


En matrett som er velkjent er jo pizza og vi har allerede vår favoritt; Paradise Pizza i Patalavaca.På bildet har vi bestil mat og er klare for å nyte både mat og solnedgang.
Siden jeg bor på en øy og er omringet av et hav med mye mat i har jeg prøvd litt av det også. Man skulle jo tro at man burde få god fisk og sjømat mange steder men sånn er det ikke, men av og til har det vært vellykka.





Marit er her klar til å spise salat, mens iskaffen får vente til etter middagen.

Men jeg klager ikke på maten, det er mye god mat her hvis man vil finne den.

Men det er også litt rart at så mange turister tar til takke med vanlig junk food når de først er på ferie eller at de helst står i laaaang kø på sjømannskirka for å spise en grøttallerken dagen etter de har kommet hit for en ukes ferie. Men hver sin lyst.

Jeg gleder meg hvertfall til å prøve ut flere steder å spise og så blir det nok noen favoritter etterhvert.

mandag 2. november 2009

Litt av hvert!


Like før sola går ned kan man sette seg rett utenfor kirka og følge med på at sola går rett ned i havel. Og fargene er utrolig fine og er man heldig kan også se Tenerife og Teide som er det høyeste fjellet der.






Fiskerlandsbyen Mogan

Det nest høyeste fjellet, Rock Nublo 1813 moh



Når disse bølgene en sjelden gang har vist seg popper
surferne opp i området!


Sykkeltur til Soria




Ja da har jeg endelig fått ny mac så da kan jeg blogge litt igjen. Siden sist har det jo skjedd litt av hvert. På jobb går livet sin vante gang med vanlig program. Utenom jobb har jeg endelig fått sett litt mer av denne øya, og det er sant som mange sier at det er mer enn sol og standliv som er verdt å se på Gran Canaria.



En lørdag i oktober tok jeg sykkelen fatt og syklet opp til et sted som heter Soria. Turen innebar 10 km bortover, 10 km oppover, 10 km nedover og de samme ti bortover. På forhånd visst jeg ikke om jeg skulle til topps for jeg hadde hørt at det var langt og bratt, men jeg kunne jo ikke snu når jeg kom halveis så da bar det helt til topps, og det var langt men utsikten var verdt det. Også var det gøy å se litt mer av øya.

Turen til Soria er laget som en sykkelrute så jeg møtte mange andre som også syklet og alle hilste og heia meg oppover. I tilegg tuta, plystra, ropte og vinka alle som kjørte forbi, så det var ganske underholdene.

Utsikt omtrent fra toppen nedover dalen jeg kom fra.